I denne teksten skal vi forklare hva tekstvedleggene, ¨Biografien om Henrik Ibsen¨ av Stein Erik Lunde og ¨Borte¨ av Henrik Ibsen handler om. I tillegg skal vi beskrive hvordan tekstene er skrevet og bygd opp. Tilslutt skal vi vurdere om tekstene har noe til felles. Vedlegg 1, “Biografien om Henrik Ibsen” handler om hans karriere og kjærlighetsliv. Vedlegget starter med å fortelle om Ibsens vanskelige liv i Begren, og om hvordan flere av hans skuespill ble fiaskoer. Etterhvert  får vi høre at Henrik finner kjærligheten. Han forelsker seg i den 16 år gamle Rikke Holst. En dag i starten av Juni frir Ibsen til Rikke, men faren hennes nektet henne å gifte seg med en så fattig, politisk radikal og rar mann som Ibsen.

I tillegg mente han at hun var for ung. Derfor forloves de på sin egen måte i hemmelighet. En dag fersket faren til Rikke dem og Ibsen velger å flykte på grunn av et resultat av frykt og panikk. Ibsen var aldri en modig mann og så på seg selv som pyse, noe mange andre også sa.

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

På slutten av biografi utdraget får vi for eksempel vite at han var veldig engstelig for sønnen Sigurd som var i Norge.Nå skal vi gå litt mer inn på hvordan utdraget fra denne biografien er bygd opp og hvilke virkemidler som er brukt.Man kan med en gang se at denne teksten har en klassisk saktekst oppbygning. Dette kan man for eksempel se fordi avsnitt oppbyggingen er på følgende måte; først kommer en  temasetning, deretter kommentarsetninger. Noe som er veldig typisk for sakteksterI teksten har de satt opp hendelsene i kronologisk rekkefølge, dette betyr at handlingene i teksten blir fortalt i den rekkefølge de skjedde i. Noe som er veldig vanlig hvis man skriver biografitekster. Vi mener at teksten er delt opp og markert i logiske avsnitt og at språket som er brukt er ganske lett å forstå.

Synsvinkelen og fortellermåte som forfatteren Stein Erik Lunde har brukt er tredjepersonsforteller og han skriver med noe som heter en autoral refererende synsvinkel. Dette betyr at forfatteren skriver som om han er en “flue på veggen”. Med dette mener vi å si at han observere og hører alt som sies men går ikke dypt inn på følelsene til personen det angår når han skriver. Biografien er skrevet i nåtidsform.Vi fant ikke så veldig mange virkemidler i teksten, men det vi fant var at det ble brukt en kort dialog og sitater som virkemidler. Et eksempel på dette er et sitat i avsnitt to hvor Rikke forteller om Ibsen. Den korte dialogen som er med i vedlegget er på slutten av femte avsnitt.

Det handler om da Rikke og Henrik møttes for første gang etter 30 år og Ibsen lurer på hvorfor det ikke ble noe mellom dem.Diktet i vedlegg 2, ¨Borte¨, starter med at de siste gjestene, fra en mulig fest, blir fulgt ned til grinda. Det er sent på kvelden, og gjestene er på vei hjem. Ibsen, eller den personen dette diktet handler om, virker glad og fornøyd.

Men utover i diktet kan det se ut som om det snur. Han har nemlig hatt besøk av ei kvinne, og det kan gi inntrykk av at han savner henne. Diktet er et episk-lyrisk dikt. I et episk dikt er det handlingen og fortellingen som er i sentrum. Vi kan også se at dette diktet er skrevet i modernismen. Vi kan se trekk fra modernismen i diktet gjennom at det i modernismen ble lagt vekt pa? forandring. Ibsen skriver om at hun var der – men nå er hun borte. Dette kan være et eksempel pa? forandring, samtidig som at dette er en konrast.

En annen kontrast kan vi finne i strofe 2. Der beskriver han hvor øde det har blitt etter at gjestene dro: «I tifold øde, la? hagen og huset, hvor toner søte, meg nyss beruset.» Huset ligger altsa? igjen øde, og musikken har stoppa. I forhold til når det var fest der og mange mennesker. Diktet er skrevet i fast form, det er samme form gjennom hele diktet. Rim i diktet forekommer i form av enderim og det følger mønsteret A,B,A,B hele vegen. Dette skaper rytme. Gjentakelser er brukt som et virkemiddel i dette diktet.

Han gjentar «natta» og «nattevinden», noe som understreker at det er en mørk og dyster stemning, ettersom natta er mørk. Ibsen skriver at «farvellets rester tok nattevinden.».

Dette er en besjeling, han gir altså menneskelige egenskaper til dyr, planter og ting. Han sier mye med få ord når han bruker denne besjelingen. I siste strofe forteller han om ei jente som ogsa? dro. Jeg tror denne jenta er Rikke Holst. Og i dette diktet har han laget en liten kontrast ut av henne.

Han forlot henne i Bergen, mens i diktet er det hun som forlot han. I tillegg kan den første strofen ha noe med skuespillene til Ibsen i Bergen a? gjøre. Han sier at gjestene forsvann.

Det gjorde de i Bergen ogsa?.    Den største likheten mellom disse to tekstene er jenta, som i høyest sannsynlighet er Rikke Host. I vedlegg 1 står det om hvor forelska Ibsen blir i henne, og at han skriver kjærlighetsdikt til henne.

Vedlegg 2 er jo et dikt som han skrev, og det kan tyde på at det var Rikke han skrev om. I våres øyne virker det som om innholdet baserer seg mye på det faktum at Ibsen ikke får Rikke, ved at han ikke får forlove seg med. I diktet står det for eksempel at hun er borte. Dette kan ha dobbel betydning: både at hun er borte fra festen, og fra livet hans.En ulikhet er måten budskapet eller handlingen er presentert. I biografien får vi vite nøyaktig hva som skjedde, mens i diktet må vi lese mellom linjene.

Men likevel skjønner vi, i begge vedleggene, at biografien handler om forholdet mellom Ibsen og en jente. Men vi hadde ikke skjønt at denne jenta var Rikke uten å lese biografien. 

x

Hi!
I'm Katy!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out