Vær og klima. Marcus Kaasa, Sander Flikka JacobsenOppgave 1Den enkleste måten å beskrive vind på er luft ibevegelse. Når vi snakker om bevegelse så er det som oftest i forhold tiloverflaten på jorda, Altså vannrett eller horisontalt.

Det er også to andreveier vinden beveger seg. Altså når den beveger seg nedover kaller vi det forfallvind og når den beveger seg oppover kaller vi det for oppvind. Oppvind erluft som stiger, altså stigende luft. Dette begrepet brukes ofte innenluftfart.

Det finnes også bak fjellkjeder og større fjell der lufta stigerkraftig. Det andre typen vi har er jo fallvind. Dette er vind som slår ned frastore høyder og dette påvirker ofte fly, og grunnen til dette kan væreturbulens som kan være kraftige og farlige.

Jeg har personlig opplevd turbulensmange ganger når jeg har flydd til varmere strøk. Varm luft stiger selvfølgelig, det er derfor dampenfra vannkokeren og røyken fra bålet stiger opp i luften. Når det kommer tilkald luft så synker den. Av og til så kan faktisk sjøen bli så kald attemperaturen synker og andre ganger kan sjøen bli så varm at den varmer oppluften.  Når varmluft stiger såforsvinner den fra bakken. Dermed så kommer det kald luft som tar over denneplassen fra den varme luften.

Når luften kommer fra høytrykksområder og drarfor å jevne ut trykkforskjell i lavtrykksområdene oppstår det vind i bevegelse.Vind er altså luft i bevegelse fra høytrykk til lavtrykk.Pålandsvind og fralandsvind.Når det er varmt om sommeren og når solen skinner såvil bakken bli varmet opp fortere enn havet.

Dermed stiger den varme luften opptil himmelen. Følgene av dette blir et svakt lavtrykk over landet. Når luftenbeveger seg og kommer over vannet så vil luften synke.

Dermed blir det ethøytrykk over vannet mens det er lavtrykk over landet. Dermed blåser detpålandsvind som kommer fra sjøen og inn mot landet. Pålandsvinden går mothøyere når vindhastigheten og temperaturen stiger utover dagen.

Når detbegynner å bli kveld så sørger varmestrålingene fra bakken at det blir relativtkaldere på landet enn det blir i vannet. Havet sin temperatur øker mens landetblir kaldere og dermed så blir lufta over landet kaldere og lufta over havetblir varmere. Dette fører da til et høytrykk over landet og lavtrykk oversjøen.

Dette resulterer da som fralandsvind. Denne vinden er litt svakere sidentrykkforskjellen og temperaturforskjellene mellom landet og havet blir mindreom natta enn om dagen.Vestavinder og polare vinder  Vestavinden ervinden som blåser fra vest og mot øst. Norge ligger i det såkalte vestavindsbeltet.Dette gjør at vinden blåser fra Nordsjøen og inn til Norske kysten på Vestlandet. Dette er grunnen til at vi har et ganskemildt klima som er relativt fuktig. Vestavinden skaper et fuktig klima som gjørat det er mulig å også bo langt nord i Norge. Vindstyrken kan bli veldig sterkpå kysten.

Polar områdene er noen av de kaldeste stedene på helejorden. På disse stedene så synker lufta ned siden det er kaldt, og detteskaper et stabilt høytrykk. Vinder blåses sørover fra Arktis og nordover fra Antarktis.Her blir det en liten avbøyning som gjør at den går litt mot øst. Når kaldepolare vinder og varme, fuktige vinder fra vestavindsbeltet møtes så kaller videt for polarfronten. Som sagt så ligger vi i vestavindsbeltet.

 Dette fører til sterke lavtrykk som skaper myenedbør. Dette betyr da at det kommer mye nedbør i vest, altså i Vestlandet rundtBergen og Stavanger. I øst så blir det da mindre regn. Som vi ser så spiller vinden en viktig rolle for klimaether på joden.

Vestavinden gjør det mulig for oss i Norge å bo langt nord, sidenvestavinden er fuktig og varm. Når de polare vindene og de varme vindene møtesså skaper dette et sterkt lavtrykk som gjør at det blir regn og sørger for livher på jorden. Kilder:http://www.yr.no/artikkel/hvordan-oppstar-vind_-1.13796191Geografiboka.

Kapittel 4, vær og vind. Oppgave 2Havstrømmer ervannmasser som blir styrt av forskjellige krefter og presset rundt iverdenshavene. De ulike kreftene kan være vind, jordrotasjon, saltholdighet ogtil og med påvirkning fra månen. Faktorer som formasjonen i land og havbunn,sammen med andre havstrømmer påvirker også retning og styrke på havstrømmene.

Havstrømmene kandeles inn i to hovedgrupper: kalde og varme strømmer. De kalde havstrømmenestrømmer ut fra våre to poler. Grunnen til det er fordi det som kjent er myevann som fryser til is og ettersom saltvann ikke fryser like lett til is somrent vann blir mye av vannet værende og presset ned under isen.

Dette skaper detvi kaller brønnsoner. Brønnsoner er steder der tungt vann synker ned. Temperaturforskjellerog tetthetsforskjeller skaper også brønnsoner som igjen skaperdypvannsstrømmer. Når for eksempel saltmengden i saltvann øker i det vannetfordamper, øker tettheten og vannet blir tungt og synker ned. Bunnvann dannes,som er næringsrikt. Dette kommer opp igjen i soner når kalde overflatestrømmertrekker de opp som følge av forskjellene mellom høytrykk og lavtrykk.

I og medat overflatestrømmen trekker bunnvann som er rikt på næringssalter opp tiloverflaten, gir dette næring til planter, som igjen gir et rikt fiskeliv. Detteer viktig for fiskerier i hele verden. Strømmene påoverflaten skyldes i all hovedsak vind. Allikevel er det også her andrefaktorer som spiller inn. Ved kontinentene svinger havstrømmene av mot høyre påden nordlige halvkule og mot venstre på den sørlige på grunn av det som kalles corioliseffekten.Disse havstrømmeneer viktig for livet på jorda både nå, og historisk sett. Da havstrømmenesluttet å fungere for millioner av år siden, døde rundt 90% av alt liv. Detteeksempelet viser hvor avhengige vi er av de.

Mange dyr og organismer som leveri og rundt havet er veldig skjøre for temperaturendringer, og en endring påbare 2 grader kan utrydde en hel art. De varme havstrømmene fra ekvator, sammenmed de kalde fra Nord- og Sørpolen sørger for at temperaturforskjellene blirutjevnet. Hadde det ikke vært for varmen vi får fra Mexicogulfen, hadde detvært betydelig kaldere her. Nedenfor er en illustrasjon av hvordanstrømmene fungerer.    Oppgave 3 Nedbør oppstår ved at Sola varmer opp havet oginnsjøene og dermed så fordamper vannet og stiger til atmosfæren og så dannerdette skyer. Når det blir for mye fukt inne i skyene så danner det regndråperrundt små støvkorn.

Når disse regndråpene blir for store, eller når de trefferfjell så vil disse regndråpene falle ned mot landet og dermed så oppstår detregn. Vi har flere ulike typer nedbør og vi skal skrive om tre av de her.  FrontnedbørNår de kalde og varme luftmassene møtes så skaperdette ikke en jevnt fordelt blanding av de to luftmassene. Dette kommer etsterkt, markert skille som vi kaller for en front. Grunnen til dette er at dehar begge en forskjellig tetthet. Den kalde luften vil legge seg under denvarme luften.

Derfor har vi to typer forskjellige typer fronter, kaldfront ogvarmfront. I varmfronten så klatrer varmlufta seg over den kaldelufta. Den varme lufta strekker seg som en slak skrånete front som kan strekkeseg over flere hundre kilometer. Når den varme lufta stiger så blir den kalderejo høyere den kommer og det kommer skyer og det dannes nedbør. Fronten erveldig lang og derfor kan nedbøren vare over en lengre tid.

Når det kommer til kaldfront er det denne som gir etstort dytt og presser varmlufta over seg og skyter den langt opp i lufta. Skyeneher danner et bygevær og siden kaldfronten beveger seg raskere enn varmfrontenså vil ikke kaldfronten holde på lenge men, regnet vil      Orografisknedbør Når den varme luften passerer fjellkjeder ogfjellsider blir den automatisk presset oppover siden på fjellet pga. den kanikke gå igjennom fjellet.

Når den går høyere og høyere blir luften i kaldere ogdet dannes nedbør og skyer. Det er dette vi kaller for orografisknedbør.Lavtrykkene ved polarfrontene kommer ofte inn mot Vestlandet. Der blir luftendratt opp mot fjellene og det blir mye skyer og nedbør.

Det er derfor store avdeler av Vestlandet opplever mye nedbør og dårlig vær. Når skyene kommer overfjellet vil den da gå nedover og bli varmere. Denne vinden kaller vi for fønvindsom er en varm vind som blåser ned fjellryggen og varmer opp på veien. Dette fenomeneter veldig vanlig her i Norge.

 Konvektiv nedbørNår solen varmer opp bakken, blir lufta overbakken varmet opp og stiger til værs. En slik søyle av varme fra oss og opp tillufta kalles konveksjon. Lufta inneholder fordampet vannfra åpent vann og landoverflaten. Inne i en sky som skapes av denne effekten,er det sterk vind oppover. Små partikler av vann fryses til is, og ispartiklenekan bli løftet høyt opp. I ytterkant av skyer som dette er det sterkefallvinder.

Oss på jorden merker bygeværet som først litt gufsete vind, men såutvikler det seg gjerne til kraftig nedbør.Store fallendepartikler, kolliderer med små svevende partikler. Da kan det forestå elektriskeladninger. Her er det det samme som skjer når vi får statisk elektrisitet av atvi gnir noe mot hverandre. Mellom ulike deler av skyen kan det oppståforskjeller i de elektrisk ladningene og de kan utlades ved at det slårgnister. Da blir det lyn og torden.  Deter mest tordenvær i den sørøstlige delen av landet vårt. Dette skjer siden deter varmere på Østlandet enn det er på Vestlandet.

Det er også mere sol i østenn det er i vest. Så lenge massen medluft er varmere enn lufta rundt, vil den fortsette å stige. Først nårtemperaturforskjellene mellom skyen og lufta rundt er jevnet ut, slutter skyenå stige.

Vi sier at disse luftmassene er ustabile. Kraftige bygeskyer kan kommeopp i 10 km høyde. Tropiske regnskogerligger i områdene rundt ekvator der varm, fuktig luft stiger og gir storenedbørsmengder hele året. Oppgave4Vestavinden er vinden som blåser fra vest og mot øst.Norge ligger i det såkalte vestavindsbeltet. Dette gjør at vinden blåser fra Nordsjøenog inn til Norske kysten på Vestlandet.

 Detteer grunnen til at vi har et ganske mildt klima som er relativt fuktig.Vestavinden skaper et fuktig klima som gjør at det er mulig å også bo langtnord i Norge. Vindstyrken kan bli veldig sterk på kysten. Polar områdene er noen av de kaldeste stedene på helejorden. På disse stedene så synker lufta ned siden det er kaldt, og detteskaper et stabilt høytrykk.

Vinder blåses sørover fra Arktis og nordover fra Antarktis.Her blir det en liten avbøyning som gjør at den går litt mot øst. Når kaldepolare vinder og varme, fuktige vinder fra vestavindsbeltet møtes så kaller videt for polarfronten. Som sagt så ligger vi i vestavindsbeltet.  Dette fører til sterke lavtrykk som skaper myenedbør. Dette betyr da at det kommer mye nedbør i vest, altså i Vestlandet rundtBergen og Stavanger.

I øst så blir det da mindre regn. Som vi ser så spiller vinden en viktig rolle for klimaether på joden. Vestavinden gjør det mulig for oss i Norge å bo langt nord, sidenvestavinden er fuktig og varm. Når de polare vindene og de varme vindene møtesså skaper dette et sterkt lavtrykk som gjør at det blir regn og sørger for livher på jorden. Kilder:http://www.yr.

no/artikkel/hvordan-oppstar-vind_-1.13796191Geografiboka. Kapittel 4, vær og vind.

Golfstrømmen transporterer varme fra sedeligere strøktil store deler av Europa. Varmetransporten er aller størst om vinteren siden hastighetentil strømmen er størst på vinteren. Temperaturen til Golfstrømmen ligger pårundt 15’20 grader, og omsider blander den seg med saltvannet fra nordområdenesom gjør at det kjølner. Uten Golfstrømmen ville havet i Nord vært ekstremtkaldt, og vindene som kommer inn fra vest ville vært iskalde. I stedet for atdet skjer, er det takket være havstrømmer mulig å leve i et bra klima også heri Nord.

Når den varme luften passerer fjellkjeder ogfjellsider blir den automatisk presset oppover siden på fjellet pga. den kanikke gå igjennom fjellet. Når den går høyere og høyere blir luften i kaldere ogdet dannes nedbør og skyer. Det er dette vi kaller for orografisknedbør.

Lavtrykkene ved polarfrontene kommer ofte inn mot Vestlandet. Der blir luftendratt opp mot fjellene og det blir mye skyer og nedbør. Det er derfor store avdeler av Vestlandet opplever mye nedbør og dårlig vær. Når skyene kommer overfjellet vil den da gå nedover og bli varmere. Denne vinden kaller vi for fønvindsom er en varm vind som blåser ned fjellryggen og varmer opp på veien. Denne vindenoppstår på Østlandet, når de vestlige vindene har mistet nedbøren sin i Vestlandetog den kommer mot oss på oss i Sør-Norge. Når solen varmer oppbakken, blir lufta over bakken varmet opp og stiger til værs.

En slik søyle avvarme fra oss og opp til lufta kalles konveksjon. Lufta inneholder fordampetvann fra åpent vann og landoverflaten. Inne i en sky som skapes av denneeffekten, er det sterk vind oppover. Små partikler av vann fryses til is, ogispartiklene kan bli løftet høyt opp. I ytterkant av skyer som dette er detsterke fallvinder. Oss på jorden merker bygeværet som først litt gufsete vind,men så utvikler det seg gjerne til kraftig nedbør.

Store fallendepartikler, kolliderer med små svevende partikler. Da kan det forestå elektriskeladninger. Her er det det samme som skjer når vi får statisk elektrisitet av atvi gnir noe mot hverandre. Mellom ulike deler av skyen kan det oppståforskjeller i de elektrisk ladningene og de kan utlades ved at det slårgnister.

Da blir det lyn og torden.  Deter mest tordenvær i den sørøstlige delen av landet vårt. Dette skjer siden deter varmere på Østlandet enn det er på Vestlandet. Det er også mere sol i østenn det er i vest. Da vil denne type nedbør oppstå hyppigere fordi mer vann vilbli kondensert fra jordoverflaten.Luften som kommer inn fra sjøen med nordøst og nordavindvil være kald rundt forsommeren siden den har vært rundt havet. Dermed så blirdet lave temperaturer rundt kysten.

Inne på landet så vil luften varme segkjappere opp siden bakken blir fort varm. Dermed så blir det storetemperaturforskjeller mellom innlandet og kystområdene pga. disse vindretningene.http://www.vaer-sentral.no/no/europa/norge/vaer-oslo/details/N-420176/Hvis vi skal oppsummere så er det mange ulikefaktorer som spiller store roller for klimaet vårt.

Vestavindene sørger for etfuktig klima, mens polare vinder sørger for mye nedbør. Vi må heller ikkeglemme å være takknemlige for at havstrømmene fortsatt jobber hardt. Hadde detikke vært for varmen som transporteres fra Mexicogolfen, hadde vi i Nord nærestfryst i hjel.

Samtidig sørger de forskjellig nedbørstypene at de i vest må lidemed mye regn og mildt klima, mens de på øst- og i innlandet må regne med entordenbyge i ny og ned.    Kilder:https://no.wikipedia.org/wiki/Havstr%C3%B8mhttp://juliesamf96.blogg.no/geografi.html 

x

Hi!
I'm Katy!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out